Pensum
  1. 1. Introduksjon
  2. 2. Navigasjon og kartlesing
  3. 3. Symboler
  4. 4. Sjømerker
  5. 5. Fyrlykter
  6. 6. Lover og regler
  7. 7. Lanterner
  8. 8. Signaler
  9. 9. Sjømannskap
  10. 10. Fortøyning
  11. 11. Ulykker
  12. 12. Diverse
2. Navigasjon og kartlesing

Innledning

Lengdegrader og breddegrader

Jordkloden er delt inn i lengdegrader og breddegrader. Som skal hjelpe oss å navigere rundt på jorden. På globusen har koordinatene form av sirkler. De som løper rundt jorden på tvers kaller vi breddesirkler eller parallell sirkler. De som løper på langs, er lengdesirkler eller meridianer.

BILDE AV GLOBUS MED LENGDEGRADER OG BREDDEGRADER

Breddegrader

Breddesirklene har et nullpunkt som kalles for ekvator. Ved å ta utgangspunkt i ekvator vil vi hele tiden vite om vi er på den nordlige halvkule eller den sørlige halvkule. Eksempelvis hvis vi befinner oss på opera taket i Oslo er vi på N 59 grader. Altså 59 grader nord for ekvator. Befinner vi oss derimot i Cape Town i Sør Afrika, er vi på S 33 grader. I dette tilfelle på nedsiden av ekvator, 33 grader sør.

Lengdegrader

Lengdegradene er strekene som løper fra Nordpolen til sydpolen. For å kunne dele jorden inn i en østlig og vestlig halvkule, har vi derfor valgt oss en hovedmeridian – nullmeridianen. Ofte blir den også kalt Greenwich Meridian fordi den går gjennom Greenwich i England. Hvis vi går tilbake til eksempelet med operaen i Oslo, er vi øst (høyre) for nullmeridianen når vi befinner oss her. Fordi Oslo ligger til øst for nullmeridianen. Vi er E 10 grader, 10 grader øst (east) for nullmeridianen.

Minutter og sekunder

For å kunne angi posisjonen mer nøyaktig, deler vi inn gradene i minutter og sekunder. Hver grad består av 60 minutter og hvert minutt av 10 sekunder. Ser vi på globusen er avstanden mellom breddesirklene helt lik uansett hvor du befinner deg. Derfor sier vi at ett breddeminutt er det samme som 1 nautisk mil. Når vi snakker om avstander på sjøen bruker vi måleenheten nautiske mil. 1 nautisk mil tilsvarer 1852m. Det samme kan vi derimot ikke si om lengdeminuttene, fordi disse varierer avhengig av hvor langt nord eller sør vi befinner oss. På bildet av globusen kan man se at det er kortere avstand mellom lengdesirklene i nord og i sør, enn ved ekvator.

BILDE MED KART OVER BOKNAFJORDEN

Hvordan finne frem til en posisjon i kartet

I kartet som vises i videoene tar vi for oss et kart over Tjøme. Dette er et område som ligger syd for Oslo, og er et veldig populært sommersted, med mye båter og ferdsel om sommeren. Vi skal lære oss ulike ting i dette kartet. Det første vi skal lære oss er å finne en posisjon.

En posisjon kan for eksempel skrives slik:
N 59°14,1´ Ø 05°36,2´

Hvordan finne en kurs?

Når vi er ute og seiler, ønsker vi gjerne å planlegge hvor vi skal. For å være sikker på at vi seiler i riktig retning må vi kunne finne kursen vi ønsker å seile i. Videoen under viser hvordan.

Hvordan regner jeg ut vei fart og tid?

Har du noen gang lurt på hvor langt det er fra A – B? Hvor lang tid du vil bruke på å kjøre/seile dette strekket, eller bare ønsker å vite hvor langt du har kommet på vei?

For å finne ut av det, er det viktig å kunne grunnleggende utregningsmetoder for vei, fart og tid. Trykk på videoen under for å lære hvordan.